SOLEN VÅR Poesi 2001 – Ark9 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

LENGSEL

Lengselen bar meg i ungdommen

Og bærer hele verden

Mot en fredfull sommer

Med bær og frukt.

Lengselen sitter i meg som en våryr glede

Å kunne møte sommeren

Og høre måkeskrik

Og se blåbærlyng og tyttebær

I skjønn forening.

Med rådyr i stille morgentimer

Kjenner jeg tiden fly,

Og livet våkner som en elg i skogen

Til lyd av mennesker.

Plutselig kan lengselen bli sterk

Som lysten til å eie.

Jeg hører fuglesang, men føler ingen glede

Før jeg finner vennen min.

O’ kjærlighet.

ENSOM

Ensom ble jeg lagt på strå,

Og levde mange år foruten deg

Som skapte verden med ett ord.

Mitt vennskap til de ringe, små

Har gitt meg fred og sjelero.

Jeg er så rik på godhet nå,

Den strømmer frem som gull og sølv

Og føder håp i mørke natt.

Da er jeg ikke ensom mer.

Ditt ord er blitt min himmelskatt

For evighet.

SYNLIG

Visst kommer våren,

Og solens teppe gyller vår jord.

Luften skjelver i spenning

Over alt som skal skje.

Det usynlige blir synlig snart.

Et under vekker folk og land.

De vise får et ord, et lys,

De fattige får kraft og brød

På livets bratte vei.

BLOMST

Solen kommer

Og åpner blomsten

Og gir oss en sang om det vakre

Som driver oss frem.

Regnbuens farger fortryller,

Og blomsten vekker vårt hjerte

For naturens orkester

Og det evige lys.

Solen og tiden er sammen om livet

Som fryder vår jord med sang.

Barnet elsker det vakre

Og bærer vår jord.

Lyset og mørket ble skapt av ordet

Som leder oss frem

Til en blomsterhage, et paradis

Med bud fra alle folkeslag.

UTFORDRET

Vi blir stadig utfordret.

Været møter oss hvert sekund

Med sol og vind og regn.

Trærnes grener tørker inn,

Og ansiktet får dype furer

Som et gammelt fjell.

Alle blir utfordret, og står på valg.

Vi lever ved et veikryss,

Og ingenting blir til av seg selv.

Vi trenger å bygge landet,

Kjempe for våre verdier

Før det er for sent.

FEST

Vi samler oss i glede

Og springer rundt i parken.

Vi tenner lys og holder fest

For alle som er til stede.

Alt skal feires hele livet.

Vi har ingen tid å miste.

Hvert sekund er til en glede.

Vi skal huske hvem vi er.

Vi er oppvokst for å hedre

Ordet, tiden, alle under

Vi har sett fra vi var små.

Vi skal feire livet til vi dør.

SOLEN KOMMER

Solen kommer inn og gjør oss sterke.
Vinden har ikke makt over oss,

Stormen kan ikke plage meg mer.

Solen stryker over taket

Og maler veggene hvite som snø,

Og markene glitrer i grønne strå.

Gullbelagte fjell ved morgengry

Hilser dagen vår med fred og glede.

Og solen er min beste venn.

Jeg vil gripe solens varme hender nå,

Og hilser vårens under

Med takk til Gud som lot det skje.

ØYNER

Dagens øyne lyser høyt

Fra en døende jord.

Stjerner lyser frem av støvet,

Og jeg kan se

Et dådyr over hagegjerde.

De lyse lette barn i gaten her

Har fremtiden i sine hender.

De stirrer ut som glør

Og varmer opp vår jord,

Så slekten kan reise videre

På gamle stier.

Når det mørkner lyser lampene

Fra veier og slott.

Små øyner lyser helt til verdens ende,

Som forglemmegei og klokkelys.

Høst i nord-ill.