![]() |
Grønne trær-ill. |
FJELL
Et
fjell har mange farger
Og
ser på oss med et vennlig smil.
Et
fjell har en kraftig stemme,
Og
kysser oss hver dag
Når
vi går forbi.
Fjellet
former oss på veien
Og
fører oss gjennom mørke natt.
Reven
lusker, bjørnen sover.
Ørnen
uler fra sin post,
Men
jeg har englevakt.
Høye
fjell og dype daler,
Blåne
etter blåne – tusen mil.
Jeg
skal søke den ene i det fjerne,
Skrive
navnet i en bok
Om
fred i paradis.
SNØ
Snøen
strekker seg fra havet
Til
fjellets høyeste topp.
Hver
hage og hvert hus er dekket til,
Som
til fest.
Og
trærne roper i natten,
Mens
stjernene blinker.
De
skjelver i redsel,
De
bøyer sine lange armer
Og
kryper imot oss.
Snøen
flyr og vinker, traller i vinden
Som
små barn på kjelke.
Snøen
virvler, og bygger lag for lag
Over
hele jorden.
Menneskene
roper etter sommer.
Men
det snør og snør
I
eventyret.
OPPTATT
Jeg
ønsker å møte meg selv,
Og
reiser med utslåtte vinger
Til
et folkebibliotek.
Jeg
reiser hjem.
Alle
er opptatt med sitt,
Ingen
har tid.
Jeg
ser litt i avisen, på været,
Og
møter meg selv i døren
Som
en gjest.
Jeg
ønsker å finne den rette tid,
Å
lansere en ny plate,
En
vise om livet
Som
bølger i dager og netter
Over
alle hav.
Jeg
hviler og tenker
Og
møter meg selv i speilet.
Nå
er jeg våken,
Og
kjenner meg fri og glad
Etter
mange søvnløse netter
Mellom
øst og vest.
Jeg
er opptatt av lyset,
Og
tiden som seiler forbi
På
en endeløs vei mot sør.
Jeg
er opptatt av ordet som skaper,
Og
menneskene i gitteret
Av
alle språk.
Jeg
ønsker å se et fjell
Som
skinner som solen.
Jeg
ønsker en verden med barn
Som
synger fra alle fjell: -
Fred
over jorden,
Fred
over Israel.
ET
LIV
Vi
kan ikke binde dager og netter,
Stjerner
og fjell.
Et
liv er et ørlite frø i verden,
En
smule på gulvet,
En
raslende grein.
Vi
kan ikke holde tiden tilbake,
Den
går av seg selv.
Vi
kan ikke fange vind eller bølge.
Alt
har sitt eget liv.
-
Vi rusler i vei.
LAUV
Lavet
danser mykt i vinden,
Sommeren
er over nå.
Vinden
sier takk for følge.
Høsten
kommer med en frostnatt.
Stormen
raser vilt i havet.
Lauvet
flagrer til farvel.
Klokker
kimer over skogen.
Landskapet
forteller gåter.
Lauvet
plystrer som en ungdom,
Seiler
ut som Henrik Ibsen.
Kommer
snart som våryr glede,
Kledd
til fest
Over
land og by.
Lauvet
vinker nå til barnet.
La
oss være venn for livet.
Forvandlingen
gir håp for alle.
Lauvet
vinker. Skipet går
Skipet
går på stjernehavet
Over
huset her.
GLEDE
Jeg
vet ikke noe så fortreffelig
Som
et ord - som er født
Midt
på natten i en drøm.
Det
skaper glede å smi på ord
Til
en liten krakk,
Eller
til et skap med hyller i.
Regn
kan skape glede i Afrika.
En
glede kan være høytid
For
en som har tungt å bære.
Mitt
hjerte søker glede i ordene
Som
reiser seg fra store dyp.
Jeg
søker en oase på veien
Til
de blå fjell.
NAVNLØS
Ingen
er navnløs i verden
Som
hører til som en del av alt.
En
navnløs vil få et navn
Før
solen går ned.
Gamle
og unge kjenner sitt navn
Som
en kraft, et varemerke.
Ingen
navnløs kan sette spor
Eller
speile sitt ansikt.
Alle
er skapt med en åpen dør,
En
åpen himmel for livet.
En
navnløs bror eller søster
Som
lever i hemmelighet, har et navn
Skrevet
i gull.
No comments:
Post a Comment