SOLEN VÅR Poesi 2001 - Ark3 *Sigve Lauvaas

Sol i høst-ill.

KLARHET

En gang skal solen forvandles,

Og språket blir en kilde til klarhet

Som alle forstår.

Strømmer av koder fører oss sammen

Og bærer oss gjennom alt,

Som sol og vår.

Forvandlingen skjer i det indre,

Og det ytre blir som før.

Vi føler og ser og kan minnes

En åpen dør.

Vi stiger i klarhet, i lyset,

Og ånder av kjærlighet.

Vi går gjennom tak og vegger

Og favner hverandre som barnet

I troskap i evighet.

HVITE FJELL

Det hvite lys fra fjellet

Forteller om solen vår.
Det gråblå havet er grensen

Til livet mitt.

Jeg bor på en øy som lyser fred,

Og føler at fjellet er mitt.

Hele verden – der ute

Vil oppleve en tid med mørke skyer.

Men bølger av lys glir inn i fjellet,

Og forvandler fjellet

Til en levende sol.

Og jeg får drømmer og syner.

LYS

Lyset sprenger grenser,

Holder jorden varm.

Uten lyset var vi ingenting,

Som knust glass på fortauskanten.

Vi var en stripe i fjellet

Som aldri ble synlig.

Lyset legger seg foran meg

Som et teppe av gull.

Og jeg vil vandre i lyset.

Jeg vil vente på lyset ved daggry,

Og favne hver solstråle

Som en bukett blomster,

Som min aller beste venn.

Lyset gir og lyset tar.

Uten lyset har vi ingenting tilbake.

Lyset holder jorden i sine mektige hender.

Jeg kan ikke se uten lys.

Jeg kan ikke leve uten Gud.

Tiden er en rullebane

Hvor ingen fly tar av, og ingen lander.

Lyset er alfa og omega,

En sti i mørket, en vei gjennom livet

Til en evig kornåker

Bak hvite fjell.

STEINEN

Steinen som ble til et fjell,

Som ble til hele verden

Som gav oss alt.

Denne steinen skal løfte oss høyt

Over bygd og by, over hvite og blå fjell,

Til vi får vinger en dag,

Og kan fly hjem til våre søsken.

ETTERPÅ

I den andre verden

Griper folk ikke etter ting,

Men etter hender.

De ser ikke etter eiendommer,

Men etter rom å møtes.

Uten tvil går restene

Etter den store trengsel sammen

Om å finne hverandre som søsken,

Som greiner på vintreet.

Og ansiktene lyser av kjærlighet.

STILLE

Jeg går stille over jorden.

Fra fjellet kom jeg, og til fjellet går jeg

For å søke Gud.

Underet skal skje en dag.

Jeg går gjennom grønne enger

Og høye porter.

Jeg ser liljer og gravstøtter på veien

Til de levendes land,

Der smerten og sorgen er borte.

Forvandlingen skal skje i hast,

Og klarhetens lys skal skinne for alle.

Og de vise skal se.