 |
| Veien videre-ill. |
LYSET
Lyset
griper oss.
Lyset
er sterkere enn alt
Og
gjennomsyrer hele tilværelsen.
Dagens
lys gir frukter.
Land
blir bygget av kraftige hender.
Et
nettverk av mennesker er på jobb
For
å utnytte lyset og tiden
Som
en bærebjelke i tilværelsen.
Jeg
er grepet av lyset,
Som
gir oss alt fra dag til dag.
Lyset
er et kjærtegn til alle
Som
er våkne og ser Gud i landskapet.
FROST
Jeg
ser folk i en strøm, i bølger.
De
kommer mot land.
De
krysser alle grenser, og går,
Som
på en løypestreng over jorden.
Frost
og uvær raser, men menneskene
Finner
et spor, og går fulltallige,
Med
et ønske om å sove
Under
en palmegrein i nord.
De
kjenner ikke dagen og timen,
Og
tror ikke på Gud,
Men
har en lengsel i sjelen,
Og
drømmer om paradis.
GÅ
Det
gjelder å gå,
Selv
om veien er bratt.
Vi
må ikke bli utestengt.
Vi
må være sammen om livet,
Og
gi det vi har.
Veien
forvandler oss.
Vi
forstår med hjertet
At
nåden er nok.
Og
alt det vi har, har vi fått
Som
en del av arven.
TONER
Jeg
samler toner,
Og
bretter ut skjønnheten
Så
andre kan se og høre.
Jeg
favner lyset
Som
toner gjennom livet.
Jeg
elsker fargene, og lengter
Å
se klart.
Jeg
lytter til fuglene, og vinden
Som
rusker ute.
Jeg
går under løvtunge trær
Og
tenker på Gud.
Jeg
lengter å sove i hagen,
Og
strekker min kropp i lyset.
Her
vil jeg være en morgenfugl
Og
synge tonene hjem.
Jeg
favner toner i rommet,
Og
løfter hele verden med sang.
Mine
toner gir trøst sjeler
Som
trenger et ord på veien.
LAND
I SIKTE
Et
vidstrakt land ligger for våre føtter.
Vi
går i land fra havet.
Vi
har seilt tusen mil i åpen båt.
Vi
er i eksil, og får innblikk
I
en ny verden.
Jeg
skal bo i navnet, og bygger hus.
Med
språket skal jeg tre inn.
Jeg
gjenkjenner mine egne,
Og
havet, som danser av glede
Over
landskapet.
Dette
er begynnelsen på et nytt liv.
Min
berømmelse glir bort i sand.
Jeg
må lytte toner i avgrunnen,
Og
kaste lasso om tidens
Vakreste
blomst.
Jeg
ånder visdom i et vidstrakt land,
Og
favner lyset i rommet,
Som
en elsket venn fra ungdommen.
Jeg
lengter å se bilder
Av
det første mennesket.
TID
Jeg
ønsker meg et album
Fra
tidenes morgen,
Og
en søndagshvit barndom
Med
klokkeklang.
Jeg
ønsker en tid med trygghet.
Som
speiler det beste
Fra
barndommens rike.
Nå
ser jeg skyskrapere
Som
en verden i endring.
Vi
balanserer på en tidslinje
Før
vi dør av sult.
GULLKALV
Dansen
rundt gullkalven er i gang.
Vi
er rike på penger og gods,
Men
ikke på ånd.
Langs
kjente stier går vi hver dag
For
å finne oss selv.
Det
er litt av en kanossagang.
Vi
tilber noen der ute og glemmer
Skaperens
ord.
Vi
stresser av gårde med bil eller fly,
Og
glemmer vår bror.
Den
som elsker sin neste som seg selv,
Har
funnet en ledetråd.
Vi
kan ikke leve i vakuum.
Vi
trenger en tro.
DAG
Dagen
har mange øyner.
Natten
har brillene på.
Under
livsreisen her - på jorden
Går
solen både opp og ned.
Dagene
glør av sol
Og
viser oss jordens prakt.
Dagene
gir oss et bilde av ordet,
Som
skapte alt.
Dagen
ser oss, og vi ser
Veien
vi skal gå.
Vi
løfter vår fot, og går og går
Til
vi møter veggen.
 |
| Balsam-ill. |
No comments:
Post a Comment