SOLEN VÅR Poesi 2001 - Ark1 *Sigve Lauvaas

Svålvær-Ill.

SOLEN

KOMMER

Poesi 2001

Sigve Lauvaas

Nobel Forlag

SPØR VINDEN

Solen kommer snart igjen.

Spør vinden etter vær og vei.

Ønsk deg noe for deg selv.

Vinden flyr i taket.

Det stormer fælt i Lofoten

Og båter går mot havn.

Spør vinden etter opphavet,

Adresse til et fjell som lyser

Av seg selv.

Spør vinden etter lydighet

Og frihet til å elske.

Det beste som er skapt på jord,

Er lykke, drøm og kjærlighet,

En egenskap å vokse.

Se, solen kommer av seg selv,

Og tiner frosne isberg.

Den favner alle med sin arm

Og kysser barnet, -

Og gir det melk og honning.

GJØR NOE

Gjør det lille du kan,

For solen er nær i ditt hjerte.

Se, himmelen lyser i hvit krystall,

Og blomstene spretter om våren.

Det puster i lauv over hus og hall

Og graset gror opp av støvet.

Og solen vandrer på havet

Som en engel.

MÅL

Mitt endeløse mål er å vinne

En medalje, en umistelig venn i livet.

Endeløst går jeg i verden og søker,

Og lyser i natt og tåke etter noe stort

Å fortelle til andre.

Sildrende bekker, høye fjell, måkeskrik

Og latter fra en blomstereng,

Får meg nok til å se et streif av sol,

Men jeg ser ikke gull i en ukjent kilde.

Jeg er blind og døv.

Mitt mål er et smykke, et perlekjede,

En rekke med glitrende malm.

Der slagget er borte lyser min glede.

Gjennom alt løfter ordet mitt nedbrutte hjerte,

Og gir meg en tro i kjærlighet

På navnet over alle navn.

SKYER

Skyer er mørke,

Regnet faller mykt på jorden.

Vinden glir forbi

Og streifer skogens høye trær.

Himmelen skyer til av hvite båter

Som seiler over alle fjell

Og smykker dagen med kjærtegn

I Himalaya og Nepal.

VÅR

Vårregnet kommer stille

Fra melkehvite skyer.

Det synger i søvnige trær.

Blomserhavet våkner på jorden

Til latter og sang.

Og mitt hjerte gløder for kjærligheten

Som overvelder alt og alle.

Nå er tiden kommet til å feire

Underet som skjer i naturen hver vår

Når lauvet kommer igjen,

Og gras og blomster spretter ut

Fra vinterdvale, som en bjørn

Med tusen unger i hiet.

Vårregnet kommer drømmende,

Og synger og nynner og ler

Over hele jorden, og forteller

Om bankende hjerter som åpner seg

Til dans med solmusikk -

For hoppende glade barn

Som elsker livet.

STEIN

Her er en klippe,

En stein som er så stor som hele verden.

Den voks ut av stillhetens hav til en koloss

Som speider jorden, og forteller om begynnelsen,

Stykke for stykke, til alt forsvinner i en sky.

Bare en klippe er igjen når solen går ned.