SOLEN VÅR Poesi 2001 – Ark10 *Sigve Lauvaas

Orgelet i Køln-ill.

HUSET

Huset er helt alene

Langt i nord.

Skogen er stille, og natten lyser

I midnattssol.

Fuglene flyr ved stranden

Å søker sitt bytte.

Huset har øyne som ser

Alt som rører seg.

Huset har solglimt i taket,

Men strever i storm og regn.

Huset er taus om sin alderdom,

Men trenger sol

Og et malingsstrøk før vinteren.

Så kan vi feire jul

Langt mot nord.

Og lyset skal stråle for alle i kveld,

For barnet og Gud.

FLY

Nå flyr grågjessene mot syd,

Og høsten formørker vår jord

Med lange kvelder.

Lauvet flyr, og daler ned på tun og sti

Og dekker jorden som et plagg

Av brungul lin.

Og gatelangs flyr jentene

Og drømmer å se prinsen snart,

Med kjærlighet som svinger over fjellet.

TRÅDER

Fortsatt spinner solen gylne tråder

Og sprer dem ut til oss hver dag.

Jeg samler sol i spann og bøtter,

Og fyller livet mitt med solsalat.

Nåvel, solen er begrenset.

Den spinner tråder fra sin pidestall

Og deler ut til alle som vil smake.

Vi trenger sol til nesten alt,

Og tiden følger med.

HER

Her står jeg

Og tenker på deg.

Frihet er bare en drøm.

Jeg leser om natten, under månelampen,

Og skjuler mitt ansikt mot dag.

Jeg trenger et gjemmested.

Fortvilet går jeg i labyrinten og gråter

For alt som kan skje.

Jeg er alene nå.

Familien er borte som dugg for solen,

Men sjelen kan ingen ta.

Utmattet strekker jeg armer og bein

Og kjenner smerten i kroppen.

Ingen kan leve i kjærlighet

Uten å kjenne Gud.

Her er jeg nå.

DU SKAL BLI

Du er bare den ene.

Til ord skal du bli.

På veien er mange farer.

Hver dag er et nytt kapittel

Med sol over livet ditt.

Hver dag er en sjelden gave.

Du blir ordet som lyser klart

Som en stjerne på himmelhavet.

Du skal bli det du var.

LIV

Alle lever sine liv.

Om livet blir kort eller langt

Er det et liv, et håp,

En gnist som lyser i verden.

Hvert ord er en liten hånd

Som roper etter venner.

Ta imot meg i dag.

Jeg vil leve og blomstre lenge.

Livet er et uendelig lys

Som strekker seg over jorden.

Som ordet skaper det ingenting

Uten kraften av himmelstrenger.

  

DIKT

Et dikt er en flamme

Som slokner en dag,

En hånd som strekker seg ut.

Om du tar imot de ord jeg gav

Skaper det lykke og maner til fryd

Over håpet, det evige liv.

LYSE

Stolt kan jeg lyse i natten

Og søke trøst på veien til Gud.

Som et skip seiler jeg på havet

Med lys fra en annen verden,

Fra et folk som elsker livet

Som et hellig, grenseløst ord.

Stolt kan jeg danse med stjerner

På veien til Betlehem

Og smake på frukten ved Jordan

Og drikke av Jakobs brønn.

Stolt kan jeg lyse for andre,

Og dele melk og honning fra Israel.

Alle som vil kan smake frukten

Som skaper liv.

Alle som søker ordet,

Skal bli velsignet med kjærlighet.

  

G.Øyamo-ill.