I BEGYNNELSEN Poesi 2005 – Ark 3 * Sigve Lauvaas

Monet-ill.

SØVNLØS

I søvnløse netter hører jeg skrik av barn.

Jeg ser mennesker i en evig kulde.

Folk går i stride strømmer,

De velter over by og land i Europa,

Presser på som bølger fra opprørt hav.

Men jeg ser også et lys sterkere enn stjerner.

Det er et tegn, et kjærtegn fra Gud.

MALERI

Når jeg ser et Munch-maleri,

Kommer jeg ganske nær fargene

Som roper og skriker mellom vegger og tak.

Jeg holder malerier frem i solen

Og gransker detaljene.

Det indre i maleriet lyser opp

Og skjelver i vinden.

Solen kommer og går, men alltid er maleriet

En tale til menneskene.

Skjønnheten skal leve videre

Med solstråler i hjertet.

Jeg ser en brennende busk, og skogen

Som venter på tømmerhoggeren.

Jeg ser alle trær som luter seg

Og venter på den siste dag.

LYSET

Lyset avslører tiden,

Som renner i havet, som en del

Av menigheten.

Jeg drømmer om lyset som snakker til meg

At det er moderne å få mange barn

Som strømmer mot porten.

Jeg fanger lyset, og tar med meg nistepakke

For hele reisen. Jeg tar med bildet

Som bryter navnet med tusen smil.

Velsignelsen er i fare. Vi hører bjeller

Som forteller om høst og vår.

Og noen vil være med i koret.

Takk for lyset som beveger oss

Og får oss til å se tydelig om de nære ting.

Jeg dikter min egen fremtid hver dag.

MAKT

Etter begynnelsen kommer livet.

Kreftene i et menneske tar form.

Vi stråler i alle retninger.

Hvert menneske er en gåte.

Hvert menneske er et stykke landskap.

Vi har dybder og høyder, soner og lys.

Våre åndelige erfaringer lever i oss,

Og får oss til å begynne

En ny tidsalder hver dag.

Livet gjenspeiler vår pust i rommet.

Kreftene holder oss i form.

Som en stjerne vinker vi til alle.

Som en kvernstein er for kornet,

Er gleden og sorgen for menneskene.

Men alle trenger oppmerksomhet.

GRUNN

Jeg står på egen grunn

Og ser det endeløse havet.

Englene dikterer mitt liv,

Og jeg takker for alt.

Jeg ble født inn i denne verden

Som et frø, som et korn.

Av mitt liv er veien åpnet,

Så jeg kan reise fritt.

Jeg har begjær etter lyset,

Og søker det ukjente.

Men, som et spedbarn favner jeg

Mer av alt, mer av alt.

STJERNER

Det blinker på himmelhvelvet.

Det blinker i barneøyne

Over hele kloden.

Stjerner gir tanker om en gåtefull verden,

En verden av stråler fra rommet

Utenfor hagegjerde.

Morgenlyset soper stjernene bort

Og åpner porten til lekeplassen,

Der alle speiler hverandre.

VITNER

Vi er alle vitner til dagens jag

Under døende stjerner.

Vi sitter i vinduet og betrakter livet,

Og speider vårt bytte

Som en jaguar.

Vi kjenner grenser og pass,

Og søker skygger i mylderet

Mens det sølvblå havet skyller mot land.

Vi er vitner i landskapet,

Og plukker aks til vårt daglige brød

I en formørket verden.

Tiden gir oss solglimt. Vi opplever

Elever som stryker mot havet

Og dansende trær.

Men over alt er en engel i vårt liv.

Vi ser lys fra en høyere himmel

Og opplever nærhet til begynnelsen.

FLY

Vi flyr som fuglene

Og hviler oss på en grein.

Vi hvisker til hverandre

Og berører jorden.

Vi flyr til varme badestrender

Og forguder sollyset,

Og tauer hverandre inn

I fellesskapet.

Vi hører til, og flyr gatelangs

Og over store vidder.

Vi lukter, føler og smaker

At livet er godt.

Vi flyr med åpne vinduer

Og speiler oss i landskapet.

Vi trenger en vei

Til vårblomster og sommersol.

Vi bygger rede, og flyr

Tusen mil til Afrika og Asia

For å samle krefter

Til en ny jordomseiling.

Vi flyr i retning fremtiden,

Og spenner visdommen

Rundt livet - til en ny vår,

Der lyset velsigner barnet.

  

E.Holen-ill.