LAND I SIKTE Poesi 2006 – Ark7 * Sigve Lauvaas

G.Øyamo-ill.

MODERNE

En moderne tid

Med moderne hus,

Rekkehus, villaer, slott,

Høye bygninger med tårn.

Biler med myke linjer,

Og park med barn som leker.

Moderne dikt krever ord

Og form, et flettverk

Av greiner som strekker seg

Over alle grenser,

Til stillheten i et telt

Langt borte.

DYRT

Det er dyrt å være alene,

Gjenta seg selv,

Slutte å skape noe nytt.

Det er dyrt å bevare det gamle,

Tenke kortsiktig,

Være fangevokter i eget hus.

Det er dyrt å leve,

Men det er dyrere å dø i dag

Uten arv og kjærlighet fra Gud.

LEVE

Vi lever høsten og vinteren,

Våren og sommeren.

Vi lever i tiden, nå,

Mens fuglene flyr.

Vi lever, og klarer oss.

Vi har en åker, og to kyr.

Alt er en gave.

Fremtiden er lys.

Vi lever til natten kommer

Og navnet er skrevet.

Da ser vi engelen

Og møter Gud.

LANDSKAP

Jeg har funnet et landskap

Med fjell og fjord,

Og markene bølger mot vest.

Der ute er havet.

Jeg ser alt fra en topp.

Her vil jeg bygge, her vil jeg bo.

Jeg stiger og synker.

Det lysner av dag. Jeg ser

I en vakker drøm – dette landet

Med melk og honning.

GLEDE

Var det sorg i mitt ansikt?

Jeg gleder meg nå.

Mitt hjerte ser en ny tid,

Et soria moria slott.

Tusen mil mot nord er et fjell.

Der vil jeg synge min salme.

Fuglene seiler, jorden er god.

Jeg gleder meg over synet.

Det stiger et land, langt mot nord.

Her vil jeg bygge en hytte.

Jeg hviler fra strevet, og tenker på Gud

Som skapte den store gleden.

DRØM

Jeg ble vekket opp av drømmen,

Og ser alt.

Jeg var en klosterbror og fløy

Med mine søsken,

Og sanket korn i åkeren.

Jeg gav til de andre, til gamle og syke,

Og hadde ingenting igjen.

Men engelen gav meg nøkkelen

Til himmelens port i en drøm,

Og jeg kunne gå inn og ut.

Et klosterliv er ei for alle på jord.

Jeg abdiserte fort, og måtte skrifte

For å komme løs.

Jeg skulle tjene mine søsken

Med kjærlighet og bønn.

Så ble jeg en slave.

ORD

Ordene rører ved meg,

Fyller mine kar,

Vekker meg dag og natt,

Så jeg ser.

Ordene finnes overalt i dette landet.

De stiller min tørst, og holder meg varm.

Ordene åpner dører, og sprer glede

Som drops og sjokolade

Fra kjøpmannen i byen.

Ord er lys og trøst i hverdagen.

De skaper liv i min sjel.

GODHET

Ingenting er så vakkert

Som godhet.

Ingenting så skjønt som gleden

Å ha født et barn til verden.

Jeg er beruset over milde ord,

Og mennesker som er gjennomsyret

Av kjærlighet.

De fyller jorden med sang

Som løfter jorden opp til seg.

Ingenting er så vakkert som ord

Som griper dypt i sjelen

Og fyller den med himmelsk musikk

Og toner fra høysangen.

Jeg ønsker at min oppmerksomhet

Må være rettet mot det gode,

At jeg alltid må se og lytte

Til kjærlighetens budskap i ordet,

Som fyller alt i alle.

SKJØNNHET

Den som lyser av skjønnhet,

Har fått noe – som hele verden trenger.

Denne skjønnhet er båret frem

Av et rent hjerte.

Skjønnhetens frukter er ordet,

Som bærer oss gjennom livet med jubel.

Og de gode gjerningene lyser

Som fra en kilde av rennende vann.

Den som håper og tror, har skjønnheten,

Og skuer himmelens port.

Skjønnheten bærer navnet i sitt skjød

Og gir seg selv i ordet.

Du er høyt elsket, sier navnet.

Vår nærhet fører oss dypere -

I kjennskap til den levende av de døde,

For kjærligheten bor i oss.