I BEGYNNELSEN Poesi 2005 – Ark 11 * Sigve Lauvaas

R.Larssen-ill

MØRKET

Etter dagen kom mørket

Med hatt og frakk.

Naturen ble kledd fra topp til tå.

Åtte nummer for stor

Ligger mørke og sover.

Landskapet sover i hundre år,

Til solen kommer igjen,

Og det er dag.

Så kler mørket fjellet

Med vind fra vest

Og åtte tommer snø.

Det lyser i mørket et hvitt kapell.

Det stråler en krans over jorden.

Og stjernene farger marken

Med himmelgull.

Og Eventyrslottet, det store,

Lukker seg inn

Når natten lyser i måne.

Så kommer dagen igjen og igjen.

Det ånder en bris over alle.

Jorden blir fargerik. Solen er mild,

Og trærne gynger mot havet.

Men natten kommer

Og kler oss i skjul

Med søvnige lepper,

Og et hjerte som drømmer om fred.

Og mørket kryper i fjellet

Og taler med Gud,

Som favner med lys over landet.

  

OVER OSS

Sørgetiden er over.

Døden kommer til alle en dag

Og sier farvel.

Over oss roper en nattergal

Og trøster oss litt.

Noen holder jorden varm,

Andre fryser.

Døden stuper

Fra en gammel kuppel i taket.

Tidens muskel berører oss,

Og det er fred i landet.

NATT

Lukk døren opp.

Det kalde rommet åpner seg.

Kom inn, min skatt.

Her hviler slekten, alle hviler.

I natten er det fred og ro.

Kornkammeret i natten lyser.

Hveteåkeren lyser over jorden,

Blomster lyser fred i huset.

Frukten lyser i stjerneteppe,

Og natten brer sine vinger ut.

LYTT

Jeg lytter til en fløytetone.

Noen klager på gammelt brød.

Rolig går havet. Jeg sover på pute.

Jeg lytter til vinden. Jeg sover på strå.

Jeg elsker å se en blå fiol, en snøhvit stjerne,

Og speider i skog og fjell etter vakre ord

Fra begynnelsen, en hellig tone

Fra David eller Salomo.

FRED

Freden kommer sakte.

Alltid må jeg vente litt, åpne døren,

Kjenne varmen ifra havet.

Nærhet skaper fred i sinnet.

En nabo banker på, en blomst, et barn

Som rasler rundt i bedet.

Jeg kikker ut.

Jeg soler meg ved morgengry,

Og dekker nordavinden med et dikt.

Jeg sover søtt, og drømmer

Livet er en dans.

Og alle klapper i hendene.

Fred på jord.

ORD

Jeg har skrevet mange ord

Om himmelen.

Stille natt, kom inn til meg.

Jeg skriver nå om fred på jord.

Jeg krymper visst?

Alderdom er innvendig en tone

Om stillhet og gråe hår, et lys

Som sakte dør, et spill

For stjernene.

Jeg skriver fra mitt hjerte.

Ordene strømmer på. Natten krymper.

Jeg sitter ved et vindu

Og speiler tiden.

Jeg lytter til bølger av strengemusikk,

Og skriver dikt om livet.

Ole Bull-ill.