DETTE LIVET Poesi 2002 – Ark3 * Sigve Lauvaas

K. Herredsvela-ill.

ALENE

Det finnes ikke noe land

Hvor jeg kan føle meg hjemme.

Her er ingen som kan ta imot

Mine bekker av ord.

Jeg er alene om å montere orgelet.

Når pipene skal på plass

Trenger jeg gehør

Og lange armer.

Alene drikker jeg av jordens kildevann

Og gleder meg over dagen

Som vandrer videre.

Jeg kjenner kraften av ordene

Som fyller mine lunger,

Og går med åpent sinn og åpne armer

Mot fremtidens orkestermusikk

Fra de blå fjell.

VANDRE

Jeg vandrer over jorden,

Over ørkenlandskap og hav,

Og svømmer i bekjentskaper.

Jeg fyller mine bøker med navn

Som er mer enn hele verden, -

Mennesker som speiler himmelen

I øyner og hender.

De tror på kjærligheten

Som er sterkere enn døden.

De tror på underet i navnet

Som frelser.

- Jeg tror på Jakobs Gud.

LIVET

Vi lever i dag.

Det er nødvendig å grunne over det.

Akkurat i dag lever vi,

Og har leppene som instrument.

La oss bruke ordene i larmen,

Så vi kan bli hørt.

Mange vil rokke ved grunnvollen,

Men tiden er menneskenes lodd.

Livet er uutgrunnelig,

Og vi lever på en bølge. -

Som garnene sluker fisken,

Blir vi slukt av tidens jag

På motorveien, i arbeid eller fritid.

Vi lever i en urolig verden,

Og dagene krymper mot null.

Selv den mest vellykkede

Vil oppleve dødens sceneteppe

Som en åpen dør.

JORDEN

Jorden drikker vann,

Og jeg drikker av jorden

Og blir mer og mer betatt av underet:

At jeg er, at fjellene er søyler i verden

Som viser vei inn i fremtiden.

Jeg fyller mine kar

Og svømmer i denne verden, i tidens rom

Med evige vinger.

Jeg ser etter frukt og bær, melk og honning.

Og kjenner meg rik i navnet

Som helbreder syke og vekker mennesker

Fra død og grav.

TRO

Nesten ikke til å tro

At vi er barn på samme jord.

Vi som tenker så forskjellig,

Kan vel ikke være venner?

Tro er tro, og liv er liv.

Først det ene, så det andre.

Krigen raser, noen sulter,

Andre maler kors på veggen.

La oss redde denne verden,

Finne jobb for små og store,

Lære barna rett å elske,

Bygge bro fra land til land.

Kjærligheten løfter alle

Til å blomstre, skape liv.

Uten Ordet, himmelkraften

Har vi ingenting.

TROR LITT

Jeg tror litt,

Og er på det nederste trinnet.

Reis meg litt høyere opp.

Jeg tror at det finnes engler,

Og har sett med egne øyne

Mennesker i paradis.

Jeg har hatt mange drømmer

Om å fly - bare med en tanke, et ord.

Jeg har løftet kroppen over høye fjell

Med kraften av en mektig ånd.

Alt er mulig i en ny verden,

Der tiden ikke holder oss tilbake.

Alt er mulig i lyset fra evighet.

SÅNN ER LIVET

Jeg vil spørre sol og måne

Hva som skal skje.

Jeg vil spørre vinden, og gode venner

Om fremtidens bølger i havet.

Jeg vet det kan bli urolig,

Og lyktestolpene skjelver alt.

Fjellene omslutter meg,

Og sier at jeg må leve livet,

Mitt liv, som er annerledes enn alt

Som er skapt.

Jeg skal leve i lyset og vinden

Og plante skog i ørkenland.

Jeg skal bygge hus og så korn,

Kjenne at kroppen er i bevegelse

Så lenge det er tid.

Alt som lever og ånder i rommet,

Sønner og døtre,

Åpner vår verden for engler.

Jeg vil spørre stjernene etter veien

Til de lyse netter.

Jeg vil se lyng på fjellet,

Og høre bjeller av sau og kyr i ødemarken,

- Som er blitt til en oase

For hele verden som elsker Gud.

VÅR

Når våren kommer

Med sine voldsomme krefter,

Må jeg være stille i ærefrykt for livet

Som maler himmelen omkring oss.

Og fjell og skog blir døpt i lyset

Som skinner i våre hjerter.

Det er et under at vi lever

Og kan se alt dette.