 |
| R.Larssen-ill. |
LYSET
I
begynnelsen var lyset,
Som
gav oss et bilde over veien
Som
fører oss frem til ordet,
Som
gir oss kraft til å se
Morgenstjernen.
Igjen
og igjen strømmer lyset
Inn
i rommet, til vårt hjerte.
Og
vi lever i lyset,
Som
klamrer seg til tiden
Som
gir oss et håp.
Vi
er vevd til å være synlige,
Og
venter på ferjemannen.
Vi
bader oss i tiden og lyset
Som
frakter oss den lange veien
Til
de levendes land.
ENSOM
Ensomheter
røver oss
For
krefter og tid.
Vi
sitter og sturer i natten
Mens
månen drar forbi.
Ensom
under en tykk skorpe
Roper
mitt hjerte med glans.
Jeg
går på tomgang
Og
vet verken til eller fra.
Jeg
tolker tiden, og ser
Småjenter
leke, og tripper
Om
å bli med i dansen.
Der
er jeg alene en dag.
TONER
Når
høsten senker sine skuldre
Over
norske fjell,
Vandrer
jeg på ny i drømmelandet
Og
hører vinterstorm fra havet.
Røsten
fra pol til pol rir bølgene,
Men
kommer hjem til slutt,
Og
når mitt hjerte med sin sang
Som
flyter inn fra stillehavet.
Det
toner fjernt og nært i dag
Av
gamle gode viser.
Mitt
øye ser et stjernespill, en båt.
Jeg
lengter titt å reise over havet.
Mitt
hjerte føler vind fra vest
Og
tenker på de norske fjell i USA.
Her
er så mange vismenn nå
Som
lever som i fordums tid i ordet.
Jeg
hører høsten i mitt sinn,
Og
frydes over solens klare lys.
Jeg
roper ut ditt navn og synger med:
Vårt
hjemland er det tapte paradis.
LYKKE
Der
finnes ingen lykke
I
dødens garn.
Den
vide jord gir intet hjem
Til
vredens barn.
Vis
trofasthet i livet,
La
kjærligheten vokse frem.
Se,
livet blir som frukt og bær,
Og
lykken er et fedreland.
DAG
Det
er fremdeles dag.
Og
morgensolen er anbrakt
Med
blomster i hagen.
Byen
er grunnlagt med rent vann,
Og
menneskene fryder seg
Med
steinlagte gater.
Dagen
er et vindu mot verden. Vi ser
Uendelig
langt, over grenser.
I
høylandet stuper de bratte fjell,
Og
stjernene kysser vårt ansikt.
Teltleiren
rives. Til oppbrudd, min venn.
Snart
er sommeren over.
Dagen
er vakker, men ikke et hjem,
Bare
en vugge mot natten.
LUKK
OPP
Lukk
opp mine øyner,
Lukk
opp min munn.
La
meg få se dine hender.
Jeg
trenger en seng, et rom og en venn
Som
holder meg fast i livet.
Lukk
opp dagen.
Jeg
begjærer å se ditt land.
Lukk
opp dine stjerner til barnet.
Lukk
opp til de fremmede.
En
engel banker på.
Mitt
hjerte er nær ved å briste.
Jeg
møter din munn, og kysser ditt hår.
Du
er klippen, mitt ankerfeste.
STILLHETEN
I
befolkede land er stillheten dyp.
Trafikken
går tett, og barnet har svært for å puste.
Jeg
beundrer livet i tette byer,
Og
ser mennesker åler seg frem i lyset.
De
samler mat for vinteren.
De
små har lett for å fryse. Og datteren til kongen
Går
med tynne sko. Det blåser
Fra
Himalaya.
En
synlig kvinnekropp setter spor.
Stillheten
gripes av alle.
Snart
er det fødsel i kongens slott.
Dagen
svinner i latter og sorg.
Døden
er stillhet for alle.
LÆR
MEG
Det
er sent på kveld.
Ingen
kan lære sitt hjerte
Livets
alfabet.
Det
må oppleves dag for dag.
Tiden
kan stoppe oss å lære.
Livet
går i bølger.
Tiden
strømmer på, åpner vinduet
Så
vi kan se biografien.
Om
vi er eldre enn David,
Var
visdommen nær i ordet
Som
folder seg ut som blomsten
I
Salomo, som spiller på harpe.
Lær
meg å besøke venner.
Ingen
kan reise så langt
At
veien tilbake blir forgjeves.
For
vi elsker livet mer enn døden. |
| Fiskere-ill. |
No comments:
Post a Comment