![]() |
E.Munch-ill. |
SKRIVE
Vi
skriver våre liv.
Vi
skriver livet i sekunder og år.
Vi
er plantet her på jorden
For
å skrive dagbok,
Gripe
hver solstråle med åpne hender.
Du
må lære å skrive.
Det
er vårt liv det gjelder.
Hele
livet er en reise i tid og rom.
Tro
det eller ikke.
Vi
er ved en solnedgang
Og
skriver i skumringen
Om
hva som skal skje etterpå,
Når
alt er forbi.
VENTE
Vi
må lære å vente.
Alt
kan ikke skje på en dag.
Vi
må planlegge.
Og
alt må veies og måles.
Noen
har vært her før,
Men
vi er her nå -
Og
skal blandes med mengden.
Hver
for oss er vi helt unike,
Men
alle trenger en veileder
På
veien til målet.
Vi
må vente på høsten.
Men
vårens kraft maner oss
Til
å delta i kappløpet
Om
seierskransen.
LASARUS
Hver
død mann er en Lasarus.
De
som ligger i graven
Gir
håp for livet.
Vi
må ikke låse oss fast på jorden,
For
alle skal dø en dag.
Det
er livets mysterium,
At
der er liv bak alle blå fjell.
Tusenvis
ser det og tier.
Men
jeg kan ikke tie om livet,
Som
er sterkere enn døden.
RYGG
Vi
har alle en rygg,
Og
bærer hverandres byrder.
Vi
tråkler oss gjennom livet,
Og
løfter ordet.
Sannheten
får nesten ikke plass
I
NRK, i pressen.
Men
ryggen tåler å høre løgn,
Til
en viss grad.
Vi
må være på vakt,
Vi
må løfte ordet høyt i tiden,
Som
raser mot oppbrudd
Og
undergang.
Vi
har en sterk rygg
Som
tåler pest og plage.
Og
ordet gir lindring og trøst,
I
en vanskelig tid.
TRO
OG TVIL
Tro
og tvil er søsken på jord.
Vi
vet ikke nok til å vite.
Sannheten
smuldrer som livets ord
Til
lyset får åpnet en glugge.
Vi
tviler på været, og vet ikke nok
Til
å gjette tiden.
Om
kull er det rette, olje eller gass,
Det
vet ingen i dag på jorden.
Vi
tror på utviklingen, at noe går
Mot
en glitrende fremtid.
Men
paven raser mot folk og land
Som
bare tenker på penger.
EN
DEL
Jeg
er en del av verden
Og
forsvarer sola.
Jeg
ser at det er viktig med musikk
Som
døyver smerten,
Og
lærer folk å tro.
Jeg
er en del av alt som er
Imellom
fjell og stjerner.
Her
bor jeg i en blomstergård
Og
skriver navnet.
Jeg
kjenner landskapet i vest,
Og
sår mitt brød.
Jeg
passer godt min fiskekrok,
Og
ror på havet.
Jeg
er en dråpe av livets hav
Og
kjenner lengsel hjem.
Jeg
passer kveg som David vår
Og
ber for Israel.
ELV
Du er den dryge, kloke elv
Du er den dryge, kloke elv
Som
renner gjennom dalen her.
Jeg
er en dreng for vær og vind,
Og
kjenner ingen, uten en,
Som
styrer sol og tid.
Du
er en elv som allting vet,
Og
jeg må trave for meg selv.
Min
lodd er veien til og fra
Et
arbeidsrom med trette barn,
Og
siden må jeg trappe ned.
Men
du er elven, stri og mørk
Og
brenner bruer på din vei,
Og
jeg må tåle alt som er.
Jeg
trøster meg til ordet ditt
Og
leser tegn i fremtiden.
Du
går mot stupet som en fisk,
Og
seiler uten vind og ror.
Du
finner veien likevel,
Mens
jeg må søke etter spor
Til
paradis og fedreland.
DAGER
Dagene
kommer
Som
perler på en snor,
Og
tiden renner fritt imellom oss.
Og
dag og natt blir jevnet ut
Med
stjernelys - mens trafikken går.
En
sommer og en høst,
En
vinter og en vår er trøst
For
de som planter løk og sår vårt brød.
I
denne rare hengemyr - lever vi.
Det
kalles veien vår.
![]() |
E.Munch-ill. |
No comments:
Post a Comment