I BEGYNNELSEN Poesi 2005 – Ark 2 * Sigve Lauvaas

Havbilde-ill.

FRED

Et edlere ord enn fred , finnes ikke.

Velsignelse og fred, nåde og evig liv,

Hører til de vakreste ord i vokabularet.

Høyt over jorden seiler stjernene.

Freden ligger som et teppe over jorden.
I begynnelsen var alt som i Paradis.

Fred med ditt liv, og med alle dine

Som skal vokse og bli til en stor slekt.

Fred over Israel. Fred over jorden.

Fred gir lys til vårt hjerte, lys over land.

Jeg lyser deg hjem, sier en engel.

Jeg lyser ditt hus med kjærlighet og fred.

LENGSEL

Av lengsel kan vi oppleve gnagsår

I sjelen, i det indre rommet.

Vi kan føle dype sår etter en flamme.

Når den ene er borte, står vi nakne igjen.

Lengselen er umåtelig,

Men vi kan ikke helbredes med ord.

Jeg lengter sånn at mitt hjerte pines,

Og ingen føler medynk med meg.

Ingen vet at min flamme er sloknet.

VÅRT LIV

Vårt liv er en trapp med mange trinn.

Jeg er snart ved det øverste,

Og kan se langt og vidt.

Her i høyden er jeg ved målet,

Men jeg har enda ikke nådd grensen.

Jeg ser solen tegner porten.

Vårt liv drukner av bekymringer,

Men jeg har en lengsel å se alt.

Jeg speider et land med melk og honning.

Jeg er prøvet i livet. Hver dag roper navnet,

Og jeg er svak og elendig.

Jeg mangler kraft til å lese skriften.

Vi har øyner, men ser ikke.

Vi har ører, men hører ikke.

Vi drukner i havet før kornet er modent.

La ikke livet vårt bli et brennoffer,

Men strekk hender mot fjellet i lovsang

For lyset - som gav oss ordet.

ELSKE

Jeg elsker skogen og fjellet,

Og havet som slår mot land.

Jeg elsker livet gjennom hundre år,

Og opplever Guds evige skjønnhet.

Jeg lengter å se forvandlingen

Åpenbart i min tid.

Jeg føler en sterkere kjennskap til ordet,

Som sprenger alle grenser.

Ditt navn er en kraft jeg vil opphøye

Så lenge jeg lever.

LYS

Jeg ser etter lyset,

Piken i rommet,

Bildet i drømmen.

Jeg ser etter barnet

Som får meg til å leve i nærhet,

Båret gjennom tid og tider.

Mitt hjerte gnager på spørsmål.

- Kan jeg skape en ny verden?

- Kan jeg skape med min tro

Et levende lys?

Hun er født.

Og det fødes stadig nye barn

I dette mystiske huset.

De har mørke og hvite ansikter,

Og lyser som blomster og fugler

Fra fjerne himmelstrøk.

Fra min post

Ser jeg lyset som et hjerte,

Som en hage for hele huset,

Inntil målet er nådd.

DRØM

Jeg drømmer.

Jeg vil fremover, jeg vil vokse

Inn i en ny tid, være med på omveltningen

Som må komme.

Jeg ser på fotografiet fra barndommen.

Jeg er båret på hvite vinger

Og har en aura av lys rundt mitt hode.

Jeg er utvalgt av lyset

Til å lyse gjennom tid og tider.

ETTERPÅ

Etter nederlag, kommer seier.

Vi må alltid ha en levende tro på livet,

At vi skal klare de bratte bakkene.

Hver dag blir vi overrakt en håndfull gull.

Noen der ute har valgt å løfte oss

Over mo og myr, til de store høyder.

Lyset løfter oss, troen fører oss gjennom porten

Til de hellige, til det nye landet

Hvor kilden veller opp av jorden som trær.

Etter den lange reisen er vi som gamle hus,

Et tempel for ånd og sannhet.

Vi fjerner oss fra jordens støv,

Og fester oss til klippen som lyser

Som den klare morgenstjerne.

Slepebåten er dradd i land,

Og alle brønner av levende vann synger

Til ære for navnet som lyser bak alle fjell.

Himmelen taler. Jorden skjelver.

Men ordet er større enn verden.

Og jeg prøver å gripe dette ordet.

Da ser jeg en hvit engel. Og jeg får nøklene

Til det nye Jerusalem.

Grete Øyemo-ill.