 |
| E.Munch-ill. |
DU
OG JEG
Du
og jeg er en del av tiden, en del av veien,
En
del av landskapet og himmelen
Som
speiler livet.
Du
og jeg har en foss i våre årer
Som
stryker mot havet.
Og
vi elsker å ro.
Vi
drømmer over alle fjell, og strekker oss
Mot
det ukjente, vi reiser
For
å oppleve det virkelige livet.
STJERNER
Under
stjernene teller vi sandkorn,
Småpenger
og smuler.
Vi
ledes til å samle gull og sølv
For
å øke kvaliteten i livet.
Men
alt er jag etter vind.
Under
stjernene må vi tørre å være ærlige,
Vise
hvem vi er, og stå for det
Til
visdommen får plass.
Da
kan vi være en stjerne på jord
Sammen
med alle andre.
Å
søke lykken av å gi,
Forvandler
oss til nye mennesker.
Først
da kan vi møte hverandre som søsken,
Og
kjenne sann glede av å høre til
Stammen
av Israel.
DEL
Del
min eiendom,
Del
mitt folk, mitt land.
Del
mine ord.
La
grenselven stå fast,
Men
del folk og språk fra øst og vest,
Så
de ikke sår splid
Og
går imot hverandre.
Del
hav fra land, kyst fra dal og fjell,
Så
de kan bo der
Og
bygge sine hus.
Del
mitt hjerte på alle,
Så
kjærligheten kan gro på jorden
Og
ingen blir alene.
Del
nord og sør, så vi kan bevege oss.
Og
skap reiseruter -
Så
vi kan oppleve verden.
Se,
fjellene åpner sin munn i jubel
Når
vi kommer på stien.
Vi
er et bilde av Gud.
HØR
Vi
hører elven, fjellet, vinden.
Alt
taler til oss.
Vi
hører lyd fra grenselandet, skogen, vidden.
Og
fuglesangen møter oss
Som
brus av trær og lyng.
Hør
lyden av en vår, en sommer.
Høsten
kryper stilt i fjellet.
Snart
er hele marken hvit, og vinteren maler
Som
en ærfugl - med dunlette fjær.
Og
kirkelokkene kimer til jul.
VELSIGN
Velsignet
alle fjell på jord,
Velsign
hver bror og søster.
Velsignet
alle trær på jord,
Hver
kornåker, hvert frø som gror.
Velsignet
hus og hytter.
Ta
vel imot mitt klare syn.
Velsign
hver blomst i støvet.
Se
stjernen over Davids stad.
I
natt vil sangen tone fritt – og vekke oss.
Velsignet
være barnet.
Velsign
hver elv, og alle hav.
Velsign
hver fisk med glede.
Se
Herren gir og Herren tar.
Velsignet
være lyset, og tiden vår,
Velsignet
være vannet.
DET
BLINKER
Det
blinker i biler på veien,
Og
stjernene blinker mot kveld.
Solen
blinker av kjærlighet
Og
former menneskebarnet.
Det
blinker bak tykke gardiner
Fra
et juletrelys.
Og
blomster blinker i vinduskarmen
Og
synger om livet sitt.
Det
blinker i ord over verden,
At
noen må høre og se.
Det
blinker i øyner som takker Gud
Og
ber om å leve i fred.
ROSER
Hvite
roser, melk og honning
På
vårt runde bord.
Kjenne
duften av en sommer
Gjør
mitt hjerte til en sangfugl.
Jeg
vil synge til jeg dør.
Svalevinger
over taket,
Roser
i en ring,
Barn
i alle farger, raser,
Synger
julen inn.
Hvite
roser bærer budskap
Om
en engel eller venn.
Alt
skal våkne til en sommer,
Kjenne
kraften, kjenne språket.
Over
alt er himmelen.
NATT
Natten
kommer, månen kommer.
Livet
åpner seg i mørket.
Noen
går og noen kommer.
Katten
tripper lett på tå.
Stjernevalsen,
rådyrunger
Bærer
månen på sin hals.
Det
er liv i skogens mylder.
Jeg
går ensom over jorden her.
Natten
kommer med sin sigd
Og
taler skarpt i stjernelyset.
Bekken
sildrer, noen dør.
Klokkene
i natten kimer.
Jeg
blir vekket av en måne.
Vakkert
åpner den mitt vindu.
Hvite
blomster dekker graven.
Vinden
løyer imot dag.  |
| E.Munch-ill. |
No comments:
Post a Comment