 |
| K.Herredsvela-ill. |
DET
HVITE LANDET
Det
store lyset
Åpner
døren til det hvite landet
Som
glitrer av klirrende krystaller.
Jeg
griper dagen
Og
går ut i rim og snø.
Det
skinner en sol over hele verden,
Og
jeg er et lite frø.
Det
hvite landet lyser fra pol til pol,
Og
åpner dører for alle
Som
griper dagen.
Jeg
favner lyset i mitt hjerte,
Og
svinger meg høyt i stjernerommet
Til
bjelleklang og fiolin.
Hold
deg fast, menneskebarn, roper englene.
Snart
flyr vi over Alpene
Med
kurs for Det hvite landet.
ISBRE
Å
komme over er en lang reise.
Kløften
mellom liv og død
Er
en tynn tråd.
Det
store spranget må alle ta,
Men
ingen klarer det aleine.
Jeg
ser lyset på andre siden, og strekker meg
Mot
et fast ankerfeste.
Strekk
ut dine hender, kjære,
Så
vil jeg gå i møte med deg.
Du
er nær klippene.
Du
puster så jorden våkner.
Og
isbreen tiner mot en ny dag.
TEPPET
GÅR OPP
Når
teppet går opp,
Lyser
Jæren fra himmel og hav.
For
lenge siden var dette landet
En
huldreheim, en eventyrkatedral.
I
dag lyser Jæren som Kanaans land,
Med
gullgater og glitter.
Her
bølger havet med harpeklang,
Og
bilene ruller på veien.
Aktivitet
fra morgen til kveld.
Jeg
bukker og neier for Jærbuens røst.
Vårt
kornkammer krymper,
Men
Jæren vil leve, - til håp og trøst.
Det
er en salme. Det stiger av hav
Et
land av melk og honning.
Det
blinker en stjerne, og Jæren våkner
Til
harpeklang fra den tomme grav.
Fra
lynghei til kornåker, beiteland,
Synger
folket om fremtidens vugge.
Visdommen
skygger fra fjell til strand.
Av
gull er det hellige smykke.
All
verden kan se en velsignet vår.
Det
blomstrer og gror i åker og eng.
Det
synger fra tusen munner.
Og
barna løfter sin kjæreste venn.
”Det lyser fra
lyktestolpen.”
Teppet
går opp for alle en dag.
Forvandlingen
skjer over natten.
Din
kjærlighet er som en gyllen stav.
Den
lyser din vei over fjell og hav
Til
englene åpner porten.
UNDERLIG
Alt
blir så underlig, snart.
I
augustnatten kommer høsten
Med
tøfler – og banker på.
Badegjestene
speiler seg i vannet.
Gjennom
skogen går en sti,
Ved
huset er en grav.
Jeg
kan ikke bo her, uten å vite
Historien
om et bankende hjerte.
Underlig
med alle kjærtegn
Vi
møter langs veien.
Det
blinker lys av kjærlighet i rommet,
Og
jeg er en enkel soldat
Som
skygger de andre.
Over
fjellet går en sti.
På
andre siden møter jeg en verden
Av
ansikter som lyser.
Det
er som himmelen er over meg,
Og
jeg er en engel.
TRÆR
Av
alle ting i verden,
Er
trær kanskje det mest forlokkende.
Som
nære venner kan vi utveksle
Luft
til et langt liv.
Jeg
lytter til trær, som til gode venner.
Vi
samtaler om visdom,
Og
drømmer om ringetoner
Som
vekker hele verden
Til
et nytt liv.
KLOKKER
Du
er en klokke som banker
Som
mitt hjerte banker.
Vi
er alle klokker på jorden,
Og
minner om tiden som går.
Vi
blir preget av solgull og glitter
Fra
stjerner i himmelrommet.
Vi
må aldri flykte fra tiden.
Den
holder oss fast i sin hånd
Og
løfter oss i solvarmen
Som
små barn.
Vi
skal leve
I
takt med et bankende hjerte,
Som
er fylt med kjærlighet
Fra
det store rommet
Som
lyser dag og natt.
TA
IMOT
Ta
imot mine ord, mitt lys,
Mitt
ansikt som brenner og brenner
Som
en fascinerende blomst,
En
stjerne – som plutselig kler av seg
Maske
etter maske
Til
renheten skinner som en engel.
Ta
imot mitt halsbånd, mine dyre kjeder
Som
lyser av gull og diamanter.
Ta
imot historien, minnet om en venn
Som
gikk seg bort i regnet,
Og
aldri kom tilbake.
Ta
imot mine nøkler, og se meg.
I
dag vil jeg banke på din dør,
Og
gi av mitt hjerte.
Du
skal få liljer, roser og frukt,
Hele
meg, hele livet.
 |
| K.H.-ill. |
No comments:
Post a Comment