 |
| Van Gogh-ill. |
JORD
Bøyd
over jorden.
Heftig banker mitt hjerte.
Heftig banker mitt hjerte.
Kler
du meg naken,
Våkner
jeg opp av støvet.
Jeg
flyr med vinden.
Jeg
flyr til en oase for sjelen
Som
toner en vakker sang.
Du
er min.
Stolt
over livet
Følger
jeg andre til graven.
Døren
er åpen.
Elsker
du meg,
Fløyter
min dronning i graset.
FUGL
Våre
fugler danser i lyset.
I
mørket kaster stjernene lasso
Over
menneskebarnet.
Kornet
vaier i morgensolen,
Som
slikker graset,
Og
fuglen flyr.
Jeg
eier en venn som tripper i tunet.
Og
hagen lyser av liljer og strå.
Jeg
synger og danser, og kysser barnet.
Snart
er jeg gammel,
Og
snart er det vår.
GÅ
ALDRI FORBI
Jeg
følger deg ut til tjernet.
Speil
din kropp.
Ditt
ansikt lyser og vinker og ler.
Morgensolen
danser i lyngen.
Gå
aldri forbi, uten en stopp.
Her
kan du se deg i speilet.
Hvem
er din skaper?
Hvor
kommer du fra?
Det
synger i hvite stjerner.
Jeg
følger deg hjem,
Og
det er sommer i nord
Med
badegjester på stranden.
Fuglene
danser i morgensol,
Og
jeg er en utsprunget rose
Som
går forbi.
Ditt
hjerte åpner mitt hjerte.
VÅR
FAR
Velkommen
inn.
Vår
far, i dette huset
Med
melk og honning, og klær
For
alle årstider,
Er
du et speil.
La
meg leve nær ditt slott.
Lys
veien over muren, hjem
Til
rommet mitt.
Velkommen
frø, og korn på staur.
Gi
mat til alle folk, skap lys.
Gjør
døren høy og porten vid
Så
vi kan se, og kjenne deg
Som
gav oss liv.
HAGL
Det
hagler. De svinger øksen
Over
landskapet.
De
sprenger fjell,
Og
skogen hugges ned.
Hagl
setter spor. Døden kimer.
En
hvit hånd tramper jorden.
Jeg
ber om nåde. Det snør.
Det
hagler store kuler over landet,
Og
jeg er et vergeløst frø
Som
elsker livet.
KOM
NÆR
Kom
nær meg, du.
Kom
nær med din hånd, din munn.
Kom
med din kjølige bror og søster,
Så
vi kan løfte hverandre.
Kom
til mitt hus med dine klær,
Så
vi kan bytte, så verden kan bli ny
Med
sommerens vind,
Og
høstens frukt.
Kom
nær meg, barn.
Med
lyset skal vi atter fly, og kjenne kraften.
Rommet
er vår møteplass.
Vi
bygger hus og byer nå.
Kom,
gi meg din hånd i pant.
Ditt
hjerte er livets katedral, et underverk.
Og
fjellet stråler himmelen.
Kom
nær, min elskede, mor og far,
Før
båten trekkes i land, og ringen er sluttet
På
en øy, i en frodig eplehage.
 |
| Moden frukt-ill. |
No comments:
Post a Comment