DETTE LIVET Poesi 2002 – Ark6 *Sigve Lauvaas

Larsnes-ill.

BRANN

De kaller det røde skyer.

Himmelen er i brann.

Solen har lagt sine årer ned,

Og vinden blåser fra mange land.

Maleren sitter i sitt bur

Og farger hele verden rød.

Med tiden kommer lauv i brann.

Det brenner lys i alle trær.

Og menneskene brenner nå

Med hjerte, sjel og ånd.

De brenner for å eie fred

Og klamrer seg til gamle fjell.

TANKEN

Den travle tanken,

Den travle veien.

Alt er så travelt på jorden, her.

Og solen stuper ved middagstider.

Vi er alene om alt som er.

Vi våger ikke å snu i døren,

Vi stuper travelt mot sør og nord.

Vi søker lykken, og går i døden

Med kors om halsen - mot perleporten

I hellig tro. 

STILLE

Det blir stille under himmelen

Når hestene slutter å knegge.

Det blir stille på havet

Når alle båtene er på land.

Det blir stille – når Jesus kommer igjen.

NAKNE

Som barn badet vi nakne.

Som voksne bader vi nakne hver dag.

Vi ser hverandre gjennom vinduet,

Og Tv gir utsyn til hele verden

Snart har vi sett nok.

Vi ønsker ikke mer av galskapen,

Og begynner å søke til ødemarken.

Jeg søker de høyeste fjelltoppene

Så jeg kan se alt.

KREFTER

Der finnes krefter i fjellet,

Og vi får krefter av hverandre.

Musikk gir krefter, og føder sang

Til mitt bankende hjerte.

Ord skaper krefter i møte med mennesker

Som elsker kontakt.

Ordene løfter oss i høyden,

Så vi kan se og kjenne frukten

Av å være elsket.

FJELL

Steiner blir til fjell, og fjell blir til steiner.

En stein kan vokse til et stort fjell

Som brer seg ut over hele verden

Som et tuntre, en sol som dekker hav og land.

Dette fjellet er vårt hus, vår grunnvoll.

Og dette fjellet skal lyse klart over alle fjell

Til kreftene binder seg i menneskene,

Så vi kan løfte hele jorden til et høyere nivå.

GLEDE

Vi trenger ikke tvile,

Vi har det svart på hvitt.

Han talte, og det stod der.

Han frir dem ut av trengsel,

Og helbreder i sitt navn.

Til glede nå for hopen.

Se, under skjer i dag.

Folk vekkes opp av døde,

Og blinde får sitt syn igjen.

Hans kjærlighet forener

Søsken over hele jorden i lovsang

For navnet over alle navn.

ORD

Vi er innviet i ord,

Og skjønner kanskje flere språk?

Vi er bergtatt av å eie denne makten

Som ordet eier, som lyser i gull.

Vi tar ordene opp som frø

Og ser at de taler til oss fra alle sider.

Ordene skrider frem, som mennesker

Og inntar nytt land.

Ordene synger i lauv og vind

Og taler vår sak.

De duver i mørket som bølger på havet,

Og byr seg frem i lyset

Som bilder fra virkeligheten.

Vi tar ordene med oss

Og legger dem på kistelokket

Til tegn på troskap til livet, som gav alt

I ordet - som skapte menneskene

I sitt bilde.

SJEL

Sjelen roper etter forvandling.

De som hører sjelen tale,

Opplever noe stort.

I det skjulte kan vi få kjennskap til Gud,

Og i ordet kan vi lære hans vei.

Det er ikke for sent å dele frø,

Så korn i åkeren, være et medmenneske

For søster eller bror.

Kanskje naboen trenger hjelp

Til å skifte kledning på huset sitt?

Vårt hjerte blomstrer med alderen,

Og tar imot rike gaver i ordet -

Som forteller om levende og døde.

Vi kjenner oss i slekt over alle grenser,

Og blir synlige for hverandre.

KLÆR

Vi kler oss i hvite kjoler

Og synger om kjærlighet.

Vi danser i barndommens vakre klær

Til mørket kommer - og skjuler vårt vennskap.

Vi holder sammen i løst og fast,

Og tror på en enkel vei i livet.

Vi føler nærhet i alt skjer, og deler klær og seng,

Og fyller tiden med moteplagg og eventyr.

Vi kler oss for hverandre

Og synger om barndommens rike.

Vi skaper en gyllen vei med vårt liv.

Vi skaper klær av ord,

Og synger fritt om kjærlighet

Og fred på jord.

En åpen bok-ill.