 |
| Tidlig sommer i Jølster-ill. |
IKKE
GLEM
Ikke
glem at tiden går forbi,
Og
livet flyter.
Ikke
glem at lengselen skaper
Mer
enn du aner.
Tiden
går lenger enn alle,
Men
vi kan bli med et stykke,
Til
vi glemmer alt.
Ikke
glem at det er farlig å glemme
Slekt
og venner.
De
kan klandre deg for det
Når
livet flyter i havet.
SOLEN
Solen
følger bekken,
Følger
menneskene på veien,
Blomstrer
med blomstene
Og
skaper liv i trær og busker.
Solen
smiler til oss som barn
Og
elsker livet, og gleder oss
Med
sine lange armer - som favner
Hele
verden som en kjærlig mor.
Solen
er lydig på sin plass
Og
følger oss med sitt våkne øye,
Og
bærer fjell og hav på reisen
Til
vårens grønne paradis.
EN
DAG
En
dag går bak fjellet,
En
ny kommer.
Hvis
du kommer en dag
Kan
alt være glemt.
Hvis
du husker barndommen
Og
veien til bekken,
Og
ser dine egne som gull,
Elsker
du livet.
Dagen
kommer ikke igjen,
Men
hver dag har sitt mønster.
Tiden
går på skinner.
Solen
går på hjul.
VENN
Hvis
du kommer igjen,
Er
du en av mine venner.
Men
avskjeden kan bli vanskelig
Når
ingen sier et ord.
Venner
skilles aldri.
Jeg
hører fottrinn av mine venner.
De
er hos meg, de bor her
Og
spiller fiolin.
Hvis
du kommer en dag,
Er
rommet ledig
Og
du kan flytte inn for godt.
Du
er venn, og vi er venner,
Og
livet er en messe,
Tiden
er en katedral.
EN
REISE
Jeg
reiser alltid.
Livet
er en reise mellom ankomst og avskjed,
Mellom
dag og natt, sol og måne.
Mitt
hjerte reiser med fly
Og
kommer igjen.
Jeg
møter meg selv i døren,
Og
har alltid ryggsekken klar.
Jeg
reiser, og mine fotspor viser i snøen.
Jeg
skal ut i det blå
Og
se etter andre folk og fottrinn
På
veien i det uendelige rommet
Som
åpner seg hver dag.
Jeg
reiser ut av min egen hage,
Og
blir møtt av vinter og vår på andre siden
Og
en værhard fjord.
Her
blir jeg ofte møtt av engler, og føler glede
Av
nye spor i grenselandet.
Jeg
føler ikke tomhet.
Jeg
er ikke likegyldig til livet,
Men
jeg ser at vi trenger et språk
Så
vi kan forstå hverandre
Over
hele kloden,
For
vi er jo barn av den samme jord
Og
reiser på det samme hav
Mot
fremtidens lyse sommer,
Der
solens kraft blir født i oss
Av
kjærlighet fra evighet
Med Davids harpestrenger.
LYSET
KOMMER
Hvem
kan gjendikte lyset?
Hvem
kan gjendikte en sommer?
Hvor
er innledningen til alt?
Hvem
skapte menneskene
Og
solens veldige kraft?
Hvem
står bak de blå fjell
Og
holder øye med stjernene?
Jeg
har streifet vidt
Og
sett både døden og livet.
Jeg
har møtt fattige og rike,
Og
jeg har gransket skriften,
Uten
å finne svar på alt.
Lyset
gir oss en åpenbaring.
Drømmer
og syner kan lyse veien videre.
Jeg
trenger ikke falle i grøften
Når
jeg har lyset.
Jeg
har en stjerne som følger meg
På
alle mine reiser.
Lyset
gir håp. Solen skinner for alle,
Og
opplyser vår sti. -
Vi
må gå varlig i fjellet,
Se
etter detaljene i skaperverket.
Hver
bit er et under, en nobel skatt.
Om
ondskapen herjer verden,
Så
la dine barn slippe å bade i blod.
La
oss alle få oppleve fred,
Så
vi kan synge av hjerte -
At
vi elsker hverandre som søsken
Fra
nå og i all evighet.
 |
| R.Larssen-ill. |
No comments:
Post a Comment