I BEGYNNELSEN Poesi 2005 – Ark 9 * Sigve Lauvaas

Nanna Kiønig-ill.

VINDU

Foran vinduet danser meisen,

Myggen danser ved kveld.

Over den værharde sletten går toget.

Det lyser av engler over jorden i natt.

Mitt vindu til verden skal lyse.

Rullende skyer trekker over jorden.

Regnet kommer mot kveld.

Bølger og skip kommer inn fra havet.

Det lyser i byen fra tusen vinduer.

Det lyser av engler i natt.

Vinduet taler som øyner. Min sjel

Er urolig for stormen der ute.

Det regner på jorden. Et barn er en skatt.

Det stråler av åker, og luften er klar.

Mitt vindu er åpent for lyset.

SNAKK

Natten snakker.

Ved morgengry snakker lyset,

Og fuglene vipper og vil ha mat.

Det snakker i alt som lever.

Og fjellet snakker. Mine øyner ser.

Det flyter et språk over jorden.

Og barnestemmer synger om vår.

Fyrtårnet lyser,

Og himmelen våker over alle.

Rundt og rundt går snakket

Til alle sover.

Og englene snakker i søvne

Om alt som skal skje.

SPEIL

Var du en sjø

Med regn og bitende vind,

Så var du ingen speil.

Var du et tre

Som modig og håpefullt

Strekte sin grein mot solen min,

Så skulle du se et ansikt

Som synger hver kveld

I månedans.

Var du en regndråpe

Når sommeren bader i tunet,

Da skulle du få deg en sving.

Og jeg skulle være din venn

I det store speilet.

VÅR

Våren kommer aldri

Som blindpassasjer.

Den tar kjolen på

Og reiser på første klasse.

Våren er som lyng og lauv i li,

En kjærlig, vakker stemme.

Med blomster, mose, gras og gull,

Kler jorden seg til fest.

Snart synger små og store.

Og våren kommer aldri alene.

Den stuper med ansiktet først,

Og bretter seg ut over åker og eng.

Og himmelen synger for alle

Med livets klare stemme fra begynnelsen.

DU SYNGER

Bak ryggen

Synger du i mitt dikt.

Du synger søt musikk i natten.

Røsten din er som perler,

Dine øyne som ord fra begynnelsen.

Som en fugl synger du liv

I mine gamle bein.

Du synger fjell og hav i møte

Med skaperen.

Du synger tiden. Klokker

Tikker, nikker, klapper i små hender.

Du synger mitt hjerte.

Jeg ser deg. Jeg ser deg.

Min elskede synger mitt dikt

Til jeg våkner igjen.

TIDEN

Tiden tar meg med.

Jeg hikster og gråter i rommet.

Det mørkner mot kveld.

Jeg hører farlige skritt, nærvær

Av blinde ansikter,

Sorte engler.

Noen kaller fra utsiden.

Jeg hikster og gråter for stormen.

Det lyser i tiden bak fjellet.

Ansikter lyser i engler

Som synger.

Jerusalem kaller. Tiden går

Med toget. De farlige stemmer

Roper i rommet. Jeg drømmer.

Tiden er inne til oppbrudd.

Jeg smelter i tiden.

Min sjel er en engel.

Monet-ill.