 |
| M.Skjelbred-ill. |
NATURLIG
Det
høres naturlig:
Etter
vinter kommer vår.
Så
er det sommer i hele landet,
Og
høsten er i vente
Med
livets gode gaver, frukt og bær.
En
bølge fra Afrika er på vei.
De
forstår ikke meningen med livet.
De
tror på stjernene.
En
utpost står ved grensen og speider.
De
har ikke språk.
Naturligvis
kan de favne og peke,
Vise
sin kropp, sitt smil.
De
vandrer mot lykkelandet, og drømmer.
De
lengter etter et bedre liv,
Og
takker stjernene som viser vei.
SOL
Nå
er det sol på toppene
Og
skogen glitrer av gull.
Solen
maler landskapet,
Og
gir oss et bakteppe for livet.
Her
skal vi bo.
Dette
bilde er et hjem for Norge,
En
katedral for kjærlighet
Som
fyller hjertene med evig sol.
ALENE
Solen
kommer snart til syne.
Alene
står jeg på fjellets tak.
Jeg
skuer menneskenes verk.
Mitt
hjerte blør for Israel,
Der
ord og gjerning synger fred.
Solen
kommer bak en sky,
Og
hever seg – som en kongestav.
Det
strømmer sol over Oljeberget.
Jerusalem
blir født på ny
I
solens skjønne sang hver dag.
Alene
ser jeg Herrens hus
Som
rester etter krig og vold.
Noen
speider tidens tegn
Som
lyser sterkere enn stjerner.
Jeg
vandrer rundt og rundt Jerusalem
På
de gamle murer.
Alene
har jeg tusen arr
Av
krigens vold mot Jakobs land.
Jeg
søker visdom hos Salomo
Og
skriver navnet i kjærlighet,
Og
ber om fred for alle folk.
Mitt
hjerte slår for Israel.
Ditt
ord er lys og liv på jord
Fra
evighet til evighet.
KVELD
Når
kvelden kommer
Og
solens kraft er veket bort,
Sitter
jeg alene og tenker
På
dagens strev
Og
alle tapre valg.
Kvelden
er en herlig tid
Med
lys i lampen og aviser,
Og
NRK om løst og fast.
En
bok om noe som en elsker
Hører
også med.
Når
kvelden kommer sakte
En
forunderlig sommer
På
Husafjellet,
Da
ser jeg hele verden for meg selv
Og
tenker fritt om kjærlighet.
Det
gir meg nye krefter.
ENGEL
Lysets
engel kom
Og
tok ifra oss noe stort.
Jeg
skriver navnet, leser himmelbrev,
Men
skjønner ikke dette ene:
Han
gav, han tok.
Så
ble jeg helt alene, gammel eller ung,
En
parentes på jord.
Jeg
leter etter ankerfeste.
En
engel kom en dag, og gikk igjen
Med
en hvitmalt kiste.
Og
vinteren ble lang og kald,
Og
jeg er uten ord.
FORTELLE
Vil
du fortelle noe til meg,
Som
sitter helt alene?
Vil
du åpne en kiste med gull,
Og
gi litt til meg, – som er fattig
Som
en gammel kall fra Himalaya?
Vil
du fortelle det du har sett,
Så
kan jeg vise mine bilder.
Jeg
har en hemmelig lengsel i språket.
Jeg
er ikke stum, jeg er ikke blind.
Jeg
føler, kjenner og smaker lyset.
Vil
du fortelle hvordan det er
Å
leve i høyden, blant ulv og jerv?
Jeg
tenker på tomheten som smiler der ute
Mens
markene grønnes i ørkenbelte.
Jeg
stoler på Gud.
STILLHET
Alt
lys har stillheten med seg
Og
synger din sang til du våkner.
En
svartrost lyser i gult
Som
kuppelen til en moské i det fjerne.
Det
tikker en bombe i natten,
I
stillheten roper en ørn.
Hvor
lenge skal stillheten vare
Før
dine tanker våkner - og ser folkehopen,
Som
speiler seg i havet,
Og
synger om en ny jord.
 |
| M.Skjelbred-ill. |
No comments:
Post a Comment