SOLEN VÅR Poesi 2001 - Ark4 *Sigve Lauvaas

Inger L. Dalen-ill.

DRØM

I går natt drømte jeg.

I dag er drømmen tung å bære.

Jeg ser solen i havet som en ildkule,

Og fjellene smelter.

Menneskene dør i hopetal,

Men mitt hjerte lever.

Drømmen er sann og ekte.

Fremtiden ligger i våre hender.

Vi kan ikke leve som sigøynere,

Fra hånd til munn.

Vi må se etter tegn i sol og måne.

Snart ruller mørke skyer hele jorden.

Hva har vi da igjen for alt strevet

Under stjernene?

ARV

Jeg har en arv,

En bok med myke permer.

Det er røttene som viser vei

Til Israel, til livet.

Ordene jeg leser er tydelige,

De gyller veien.

Jeg ser klart de sønderknuste

Som trenger hjelp,

Og de som ingen redning har.

Men jeg har en arv

Som skal vokse med tiden.

Jeg er en gjest i dette landet,

Og reiser hjem til jul.

I ROMMET

Jeg er søvntung, og synger ikke,

Men stiger rundt i rommet

Som en gjest

På utkikk etter noen holdepunkter,

Noen bøker, et instrument.

Jeg ser rommet mer fra siden.

Gjennom et vindu kan jeg ane dybden

I et liv som tørker -

Og gir avkall på venner og glad musikk.

Jeg holder meg til bord og stoler.

Det blinker lys mot kveld.

I rommet ser jeg historien til mor og far

Som en utstrakt hånd.

De ville bare hjelpe de andre gjennom livet

Med kjærlighet.

GRØNN

Grønn er min barndoms dal,

Grønne druer i store klaser bøyer seg ned.

Honningkaker over hele jorden

Pryder vår hage, vår sjel.

Alle snakker samme språk.

Alle er sammen om livet som åpner dører

Og innbyr til fest.

Grønn var min ungdom, og jeg fløy.

Nå forstår jeg mer av alt. -

Solen gir meg styrke og visdom

Gjennom det som er flettet sammen

Til ånd, sjel og legeme. Jeg lever nå.

FORLATT

Vi mister jorden.

De bygger jorden ned.

Mitt hus står tomt, forlatt,

Og havet fråder i strandsteinene.

Jeg bøyer kne,

Og hører mor sin sang ved graven.

Men solen skinner snart igjen,

Og solen er min beste venn.

Jeg ser en båt, den kommer hit.

Og jeg skal reise tusen mil,

Og møte slekten der.

Jeg er forlatt på en øde øy,

Men elsker Gud,

Som løfter barnet sitt mot kveld

Mot stjernene.

SOLEN

Blodet strømmer

Som en sol igjennom alt.

Uløselig er huset bygget,

Og kroppen henger fast i livet.

Det er tidens gåte.

Solen løfter markens grøde

Til kjærlighetens vise sommer

Døden klager, vinden uler.

Høsten kommer inn i rommet

Solen hever seg som fjellet

Før det mørkner over alt.

ANSIKT

Et ansikt lyser. Mange ansikter,

En verden full av smil

Som pløyer jorden vår.

Det blomstrer.

Jeg føler livet vokser. Solen skinner,

Og det er sommer. Gleden stiger.

Mine drømmer går til deg.

Skal vi være venner, kjære,

Bygge hus på livets vei?

Kom, og dans med meg i aften,

Før solen går bak blåe fjell.

LITEN BY

Bare en gate

Det er verdt å merke seg.

Ingen paralleller, ingen kryss

Mot nord og sør.

Jeg går alene med mine drømmer

Og møter en danske

Jeg aldri har møtt før,

En pike fra bøkeskogen

Vi går omsider og tripper i denne byen

Og veksler ord om løst og fast.

Og havet ruller, tiden krymper.

Vi må videre, og flyet går.

Ingen tvil at vi er venner.

Byen var et møtepunkt.

Hun ble fanget opp i eventyret.

Jeg er alene nå, med hjertesår.

Inger L. Dalen-ill.