I BEGYNNELSEN Poesi 2005 – Ark 8 * Sigve Lauvaas

E.Munch-ill.

BILDER

Jeg reiser

Og drukner av bilder.

Jeg svømmer fra øy til øy

For å oppdage mer.

En dag sitter jeg naken

På en holme,

Og er ikke reiseklar.

Jeg har fått nok av minner,

Og pakker sammen.

Min reisebok er altfor tung.

Jeg orker ikke leve.

Så kommer toget,

Og kveldshimmelen blir natt

Under månesigden.

Jeg reiser på skinner

Og skjuler mitt navn på turen.

Jeg reiser alene

Og er åpen for hogg.

Jeg reiser til varmere strender

Og bygger meg et eventyrslott.

Så jeg kan hvile i fred,

Mens stormen raser.

RAS

Huset raser.

Jeg fikk aldri se kirken som brant,

Fotspor etter en synder.

Jeg følger stien gjennom alt,

Til en hytte i fjellet.

Men fjellet raser,

Og jeg må lete etter et skjul

Med nedblåste vegger

Og åpen himmel.

HÅP

Jeg håper og lengter

At jorden skal bli et paradis.

Stjerner og måne forplikter

I skapelsens lange arm.

Å være pilegrim i dag

Gir åpning for hellige steder.

Jeg reiser i livet, og oppsøker

Jerusalem, Davids stad.

Jeg lengter. Mitt hjerte brenner

For alt som er godt og rett.

Jeg håper på fred på jorden

Og mat nok til alle folk.

ORD

Ordknappe kommer vi

Og plukker aks.

Nordlyshimmelen våker

Over blomsterbedet.

Naboen, en skredder,

Holder nattevakt.

Jeg fryder meg over turister

Fra Latvia, og Galilea.

Lyset brenner om dagen.

Om natten sover jeg

Under en gammel måne.

Det er mitt liv i dag.

Ordene flyter i graset.

Jeg drømmer å pleie ordene

Som mennesker og hus

Som skal vare lenge.

GULL

Dagen ebber, og krokusen lyser langs kanten.

Fjellformasjonen glitrer i måne.

Stjernene drysser gull over jorden.

I bakgården sover Adam og Eva.

De drømmer og svetter.

Kvelden er lang som en vei fra sørvest.

Natten kommer. Det lyser gull i hagen vår

Langs Middelhavet i sommervarmen.

Det glitrer i gull fra en mektig måne.

Dagen våkner med liv og latter. Et barn er født.

En verden i sol. Snart speiler havet,

Og markene synger hvitveishvite.

Det vokser palmer i paradiset, og gullet lyser

Av kjærlighet over hele jorden.

Skapelsens time er fullbrakt i oss.

FRAKT

Nå fraktes lyset fra himmelhvelvet

Til vårt øye. Vår jord seiler fritt

Gjennom gitter i rommet.

Menneskebarnet er født.

Elvene frakter, og havet drønner

Fra pol til pol, og porten går opp

Til en flamme i rommet.

Og røsten høres av alle folk.

Vi er gods som fraktes til jorden.

Stjernene spiller, veggen skjelver.

Vi møtes på stranden

Og bygger huset, – jorden vår.

VINTER

Snø, stadig snø.

Regn, stadig regn.

Og snøen kommer igjen.

Vi synker, og havet stiger.

Bak gardiner gløtter en pike,

En gutt og en gammel mann.

Det fryser på jorden.

Bølger av snø dekker alt.

Kirkegården står frodig og grønn

Før nattefrost og høstlig vind.

Så kom vinteren med sin hammer.

Så kom vinteren med tøfler på.

Snøen dekker alle fjell.

Jeg sover snart, og det er jul.

Min tanke går til Afrika.

Der danser vinteren i sol.

INGEN KOMMER

Ingen kommer inn til meg.

Bare pusten høres nå.

Et sengeteppe. Hvite engler

Går fra seng til seng med mat.

De synger, bærer sine små

Fra begynnelsen - til noen kommer

Fra andre siden. Tiden banker på

Og gamle, unge, synger ”Himmelen”.

Pusten din og min. Det puster:
Hodet, skulder, kne og tå.

En alterduk er hvit som snø.

En engel kommer snart. Så blir det vår.

Liljekonvall-ill.