LAND I SIKTE Poesi 2006 – Ark1 * Sigve Lauvaas

O.Garborg-ill.

LAND I SIKTE

Poesi 2006

Sigve Lauvaas

Nobel Forlag

UTSIKT

Under buegangen, på havet

Venter et landskap,

Et stykke av jorden vår,

Med grenser for alt.

Her er mandeltreet i blomst,

Og morbærtreet løfter sin rygg

Mot vinden.

Fjellet gir utsikt til havet,

Som bølger over jorden vår

Til det evige mørke.

Og stjernen Venus viser seg

Som en gul strek i blått

Over byen vår.

Under buegangen vandrer en nonne

Som er gått seg vill,

Og søker et hjem i nord.

En øy i havet lyser og blinker.

Her skal vi gå i land,

Og fylle våre hjerter med glede.

Det var en underlig natt på havet.

Det var en underlig drøm.

Et glemt folkeslag er i tidsnød,

Og søker et hjem for livet.

BORTE

Også jeg har vært langt borte,

Med øyner og pensel.

Jeg var i det borterste hjørne,

I en krok av verden,

Og fant meg selv sovende

Tett ved en eselfole.

BILDER

Jeg gikk på teater, så på bilder.

Store gallerier åpnet mitt hjerte

For kunst og poesi.

Jeg gråter av glede, blir berørt

Av å se andre som skaper noe stort

I en verden med bitende kulde

Og vind fra havet.

Når vi reiser, har vi ingenting tilbake.

Et bilde, et ord blir pakket ned

For å overleve tidens tann.

Selv er vi jord og aske.

SKRITT

Skritt for skritt lærer vi å gå.

Vi balanserer gjennom hele livet,

Og holder oss over vannet.

Livbøyen er ordet.

Vi trenger noen å se opp til,

En sol, en stjerne som lyser klart.

Vi trenger medmennesker,

Sild og poteter.

Noen vil ergre seg over været.

Jeg synes vi må være glade.

Uten været var vi utenfor,

Og porten var låst.

Vi trenger fremtid og håp.

Skritt for skritt går vi mot lyset,

Og favner tiden og barnet

Med kunst og poesi.

ET LAND

Et annet land står for døren.

Vi flyr med sterke vinger,

Og setter oss på et fjell.

Bekken synger, vinden synger,

Og skogen synger med.

Lyden av sirlige føtter danser

Som en gul kornåker.

Jeg flyr innover landet

På grønne stier,

Og følger vannårene til kilden.

Jeg søker et annet land

Med bare føtter.
Jeg elsker et frodig landskap

Med frukt i trær og mark.

Jeg ser barnet som blomstrer

Og løfter seg fra jorden

Opp til seg.

KVELD

Var jeg en kveld uten tid,

Var jeg et fjell, en stein, et sandkorn.

Jeg var neste ingenting.
Jeg var uten ord, uten kunst i rommet.

Ingen stjerner, ingen alfabet.

Nesten død og begravet.

Jeg var en levning fra fortiden

Og hadde urhavets krefter.

Jeg var en kveld under jorden,

Uten lys og varme,

Uten navn og håp.  

Portrett-ill.