LAND I SIKTE Poesi 2006 – Ark3 * Sigve Lauvaas

G.Øyamo-ill.

VAKKERT

Naturen er så vakker.

Det er som et møte med engler.

Jeg ser og hører. Det puster i lyng og hammer.

Jeg er bare ute en tur – og ser på været,

Så kommer det imot meg fra alle kanter.

En hvitveis, en blåveis, og et tre

Som har strevd i mange år.

Og fjellet er en rygg, en bauta for alt.

Det er ganske utrolig hvor mye Gud har skapt.

Jeg føler meg så liten.

Jeg er barnet, og Gud er Gud.

ENDELIG

Endelig kom barnet.

Endelig er det vår.

En dag, et øyeblikk i livet.

Så går alle hver til sitt.

Trærne lager skygger,

Og alt er stille.

Solen styrer tiden.

Og livet styrer livet.

I avgrunnen ser jeg barnet.

Det er en drøm.

Regnet kommer og skyller

Huset bort.

Endelig kan vi begynne på nytt.

Vi sår og høster.

Den lange vandringen

Har mange møteplasser.

Endelig er vi i land.

Regn, vind og sol maler landskapet,

Og huset vokser seg ferdig,

Og dørene lukkes.

GRØNN ÅKER

Kom inn i det grønne landet,

Kom med fiolin – og spill litt

Mens solen vokser,

Mens åkeren modnes.

Kom til den klare kilden, til lyset

Som skaper nye krefter

Hvert sekund, hver dag

Gjennom elver og trær.

Kom til barnet som venter

Med håp på de eldgamle stier.

Se, åkeren blir grønn og ny,

Og vi kan gå i land som engler. 

HEMMELIG

Hemmelige ord. -

Munner på mange språk

Taler hemmelig om Gud, under jorden.

De taler fra utspringet, fra kilden.

I begynnelsen var alt åpenbart.

Ganges, Aufrat og Nilen,

Missisippi og Glomma.

De kom med sitt språk,

Og landet ble frodig.

I dag finnes hemmelige rom

Under grunnen, veier av elever

I det ukjente,

Og hemmelige kirker bygges,

Og menighetene vokser ut av sitt skall.

VÆR FORSIKTIG

Hiss ikke slangen.

Vær forsiktig på jorden.

Gå stille i dørene. Gå stille,

Til alle har begravd sine døde.

Gå stille gjennom skogen

Og landsbyen.

Sett navn i kartet, sett spor,

Så du vet hvor du går.

Mange veier er farlige, som rovdyr.

Vær forsiktig med talen

Som løfter regnet, vannet,

Så jorden vokser til en åker

Av modne aks, gull.

Hiss ikke ulven. Gå stille,

Og vær våken. Se solen i dag,

Se livet har tusen øyner,

Og vi er i samme båt,

På vei til det nye landet.

UNDRER

Nå undrer jeg meg over vinteren.

Den ble så lang, så hard.

Mørket ligger over åsen, byen,

Og stranden møter brenning fra havet.

Jeg hører bulder av gammel musikk.

Havet taler i tunger. Stjerner stråler ned

Som en gammel venn. Et ansikt ser

I speilet. Og natten kommer

Med lyn og torden -

Som setter riper i lakken.

Jeg undrer meg over menneskene

Som ser, og likevel ikke ser.

MORGEN

Tidlig morgen.

Hele verden er ute

Med kjolen sin.

De kaster lasso om

Hverandre.

Og solen kaster lasso

Om menneskene,

Som undrer seg over livet

På en strek fra a til å.

STORM

Jeg er i vinterstormen

På viddene.

Jeg finner ingen skjul for natten.

Stormen raser,

Og skyene sender sine piler.

Jeg blir dradd ned,

Og vinker som en grein fra treet.

Jeg vinker med mine strenger

Til verdens befolkning,

At vi må ta grep om livet.

Stormen raser og stenger veiene.

Over fjellet er vinteren

Som en lek for brøytemannskapet.

De brøyter igjen og igjen

Til sommeren kommer.

Jeg ser syngende fugler.

Stormen er over, og barnet speiler

Tidens latter og tårer,

Til det blir høst - og ny vinterstorm

Med strengemusikk fra havet.

Havbilde-ill.