 |
| Fyrlys-ill. |
TAVLEN
Min
tavle er skrevet.
Det
lyser i navn.
Den
ene lyser for alle.
Jeg
skuer et fyrlys i mørket.
Jeg
skal være et lys
I
tiden som møter meg i rommet.
Min
tavle skriver brev
Om
livet fra fødsel til grav.
Det
er mitt testamente.
Jeg
kjenner ingen grenser i navnet
Som
lever og lyser i ordet,
En
skjønn katedral.
IMELLOM
OSS
Mye
luft og mye varme
Er
mellom oss.
Alltid
ser jeg vulkanen, kilden
Som
holder liv i jorden.
Imellom
oss er veien, fjellet
Mellom
øst og vest.
Det
underholder med krabbefelt,
Og
jeg er svak for kulden.
Mye
skrives, men imellom oss
Er
verden god.
Alltid
ser lys i tunnelen, og en bro
Over
havet – til andre siden.
UNDER
STJERNER
Under
stjerner søkte jeg nytt land
I
mange år.
Jeg
søkte et navn
Jeg
kunne kjennes ved på vår kalde jord.
Den
ene var vakker, fattig og mørk.
Den
andre var rik, men bleik som et strå.
Jeg
søkte etter lys i verden, et navn
Jeg
kunne stole på.
Under
stjerner søker nok alle
En
lykkelig venn,
En
ring og et smykke av gull, og blomster,
Og
kjærlighet som varer livet ut.
SPEIL
Jeg
står ved vannkanten
Og
speiler meg.
Du
speiler deg et annet sted.
Grønne
vann, stjerner, blå himmel
Så
langt jeg ser.
Og
alle har et land i sikte.
Og
alle har en venn å speile seg i,
Et
navn å lene seg til
Når
det stormer på der ute.
Jeg
står ved havet. Det er en rolig kveld.
Havet
speiler himmelen et øyeblikk
Før
regnet kommer - med ringer i vannet.
VELKOMMEN
Velkommen
etter,
Men
du må lage dine egne spor,
Og
være våken for hat
Og
mørkets krefter.
Du
kan følge stien
Og
se etter varder og merkesteiner,
Se
etter lys på veien
Og
lytte etter englemusikk
Fra
stjerner.
Velkommen,
min venn,
Og
alle jeg kjenner. Kom til mitt hus
Som
lyser i fjellet. Kom
Før
dørene lukkes
Og
veien skjules av sand
Fra
en mektig ørken.
HØST
Landet
er åpent,
Grensene
lyser i grønt.
Selv
om lauvet gulner mot høsten,
Lyser
landet i mine øyner
Med
modne aks.
Jeg
flyr mot høsten med åpne armer,
Og
kjenner vind og regn og sol.
Og
kvelden kommer. Det mørkner ute.
Jeg
sitter ensom og skriver poesi,
Og
låser døren.
Snart
er det ikke lenger - jeg og du,
Men
vi, – som bor i dette landet.
Det
er et eventyr.
FJELL
Der
er et fjell
Jeg
aldri har sett,
En
holme jeg aldri har besøkt.
Der
er en vei jeg ikke kjenner,
Men
fjellet gir kursen
Hvor
jeg skal gå.
Fjellet
har vegger og tak,
Og
rører ved meg.
Det
synger i mitt indre rom,
Som
dagene går.
Når
jeg blir for veik til å bestige fjellet,
Kan
jeg drømme.
Jeg
er alltid på vandring,
Og
kjenner den kalde vinden
Og
snøen fra i fjor.
FUGLER
I
dette landet er mange fugler.
De
kommer og spør:
Elsker
du meg, elsker du meg
Til
jeg dør?
De
haster av sted med pinner og gras
Og
bygger sitt rede.
Jeg
jobber med hus, og heiser flagg.
Jeg
elsker den ene.
Så
danser fuglene i hagen min,
Og
alle får mat for strevet.
De
danser, og sier takk for sist.
Så
reiser de over havet.
 |
| Foto-ill. |
No comments:
Post a Comment