 |
| Monet-ill. |
GOD
DAG
God
dag. Jeg er fru Grønn, tante Pose,
Et
lite knøtt i skogen, en venn.
Vi
går samme veien.
God
dag. Jeg ofrer meg selv.
Det
høres rart.
Hvordan
kan jeg, som kom naken,
Ha
noe å ofre?
God
dag, høy og lav på den vide jord.
Vi
er født til å bære, holde ut
I
hete og storm - til vi møtes igjen,
Til
speilbilde kaller.
TRE
SØSKEN
Tre
søsken går hånd i hånd.
Vi
skal passe på hverandre.
Åtte
søsken går hånd i hånd.
Vi
skal være til for hverandre.
Alle
søsken holder samme kurs.
Men
der finnes mange veier til målet.
Jeg
strever å se sammenhengen
Over
alle grenser.
Søsken
er så forskjellige.
Likevel
er vi i samme båt.
Det
er rart, men det er godt
At
vi ikke er alene.
Vi
har en ledestjerne i ordet
Som
roper dag og natt:
Kom
hjem, kom hjem.
SKRATT
Jeg
skratter, du skratter.
Vi
er glade blant de glade,
Og
stiger i bølger.
Vi
stiger blant venner her nede,
Og
danser og vagger på stien
Til
stadig nye møteplasser.
Jeg
skratter og svinger kjolen,
Holder
meg varm og glad
Med
barn og gamle,
Men
gråter om det trengs.
Jeg
har et følsomt hjerte, men tror
På
en forvandling.
Verden
er et billedgalleri.
Jeg
skratter over meg selv og de andre
Som
humper i vei med ryggsekken.
Det
er jo et stykke frem.
Jeg
svinger hatten i vinden
Og
får andre til å danse.
Det
er viktig å holde seg varm
Mens
vi lever.
HIMMEL
Blå
himmel, hvit himmel,
Rød
himmel, og en himmel full av stjerner.
Vi
lever i et fargerikt rom.
Og
et øye ser alt. Jeg ser bare litt.
Mitt
hjerte pumper. Jeg går tur med en venn.
Profilen
er på lasset. Mitt ansikt
Speiler
himmelen.
Nåde.
Jeg klarer en omdreining til.
Trompeter,
fanfare. Jeg kommer, vi kommer
Med
uante krefter, og skal nå land
Før
himmelen lukker seg.
Vi
er i preget av Gud.
TIDEN
RENNER
Som
sand renner tiden.
Den
renner som rekved i strømmen.
Og
vi er rekveden, og klamrer oss fast
Til
tiden som strømmer i våre årer
Dag
og natt, til avskjedsfesten
Og
mørket senker seg over hele verden.
Tiden
renner, og elven renner i havet
Med
tiden på slep.
Hold
deg fast i tiden, i rommet,
Og
vær vennlig med din bror.
Dagene
er talte.
Se,
tusen lys i natten.
Det
lyser i blinkende stjerner,
Og
jeg skynder meg til butikken.
Det
er nattåpent, og tilbud
På
noe jeg ikke trenger.
Kanskje
blir jeg for sen til å oppdage
At
tiden er gått ut på dato,
Med
meg som blindpassasjer.
Tiden
renner ut, og høsten blåser bort.
Svalene
er fløyet, og regnet kommer.
Nakne
fjell og nakne trær lyser
Med
en vennlig gråfarge.
Som
gamle damer og menn
Nikker
de til hverandre med staven
Og
holder fast på røttene, det skrevne ord.
Tiden
renner, og bærer verden i seg
Som
ild og blod.
DANS
Vi
går fra hus til hus
Og
danser og synger.
Vi
roper navnet i dansen
Og
holder hverandre i hendene.
Det
er vinterdans i hagen
Til
noen jeg ikke kjenner.
Vi
er tidlig ute
Og
holder oss varme
Med
tykke kjoler og skjerf.
Og
mannfolka danser
I
rødblå drakt, som lyser opp
På
veien til de andre
I
snøen som danser i vinden.
Jeg
går fra hus til hus
Med
de andre, og har kjole
I
blått og hvitt – som er mote
På
alle danseklær.
Og
noen lukker opp,
Så
vi får litt pause i dansen.
Det
er kjærlighet,
Og
tradisjonen er sterk.
Vi
liker å være sammen,
Og
har tid - når vi har tid
I
den mørkeste natten.
Da
sover bjørnen,
Og
vi kan danse til det blir lyst.
ORD
Skriften
taler for seg,
Bildene
taler, ansikter lyser
Og
taler om rommet.
Alt
taler i verden,
Og
jeg er nesten analfabet.
Men
ordet er ordet som lever
Og
forvandler mørke til lys. |
| Monet-ill. |
No comments:
Post a Comment